Skip to content

Uvanlig store ødeleggelser

2015

Textpiece commissioned for Norsk Retorikk, published by BEK, launched at Hordaland Kunstsenter, May 2015.

Røyken stiger rett opp sjøen er speilblank vindretningen ses av røykens drift krusninger danner seg på havflaten følbar, rører på trærnes blad, løfter en vimpel små, korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler småbølgene begynner å toppe seg en og annen skumsavl kan forekomme løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler bølgene blir lengre. En del skumsavler småtrær med løv begynner å svaie; på vann begynner småbølgene å toppe seg; det hviner i telegraftråder; vanskelig å bruke paraply store bølger begynner å dannes; skumskavlene er større overalt; gjerne noe sjøsprøyt hele trær rører seg; tungt å gå mot vinden sjøen hoper seg opp, og skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i vindretningen brekker kvister av trær; tungt å gå mot vinden middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene begynner å brytes opp til sjørokk store trær svaier og hiver; takstein kan blåse ned høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot; stor skade på hus meget høye bølger med lange, overhengende kammer meget sjelden; følges av store ødeleggelser ualminnelig høye bølger; små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene meget sjelden; uvanlig store ødeleggelser luften er fylt av skum og sjørokk. From the morning when I rise from my bed till the evening when I lay my head in slumber oh the loss of you does wreck my days leaves me with a violent hunger I will never be free from you there’s no welcome in the end there’s no reason to return again the mountain stood so large we were humbled we walked a high and lonely path the sun beat down on the ground we looked around us there were no trees there we found a creek there we dipped our feet there we were alone there there was still hope there there had been a great disaster and the hot winds came just after a tremendous shock was felt survivors often tell the trees all hit the ground death was all around and not a single lonesome sigh the example lay before you you knew what you had to do you had the pressure in you to destroy the one who loved you the death was all around you were hotter to me than the sun that burned me up the day we went to Mount St. Helens and if the special death you gave to me is the prize I get to take home solemnly then suffer with the fact that I could never be your friend I could never come back home again.